Minneord til Erik Bjørgum sin bortgang
En bauta er borte fra Sandefjordhåndballens historie. Erik Bjørgum sto sentralt i arbeidet med å bygge opp den treningskulturen i STIF på 70 og 80-tallet som la grunnlaget for 90-tallets storhetstid med elitehåndball, NM-titler og E-cup spill. Erik tok med seg sin kreativitet fra egen tid på håndballbanen der mange sikkert husker ham med stadig overraskende pasningsvalg for både motspillere og medspillere, til trenerjobben som han fra ung alder hadde et dedikert forhold til. Han brukte all tid på å sette sin håndballfilosofi ut i livet, hadde blikk for å se talenter og utvikle spilleres spisskompetanse. Hver enkelt ble motivert for å gjøre sitt beste under mottoet «laget er ikke bedre enn det svakeste leddet». Ingen ville være det, alle bidro og seierne kom tett. Hver enkelt spiller fikk skriftlig evaluering etter hver kamp med poengsetting på hver av spillets ulike faser, hva som var bra og hva som kunne forbedres. Det var en grundighet som ga resultater og som utviklet treningskultur. Erik brydde som om den enkelte, likte forskjellighetene og dyrket kreativiteten.
Som trener for 1964-65 årgangene sammen med Finn Setlo var Erik kjent som prinsippfast, systematisk, kunnskapsrik og alltid forberedt. Fra Finn sine treningsmetoder som var delvis selvlærte med utspring fra læreryrket der gymskolen og pedagogikk sto sentralt, kom Erik inn med streching, intervaller, iso-kinetisk styrketrening og nymotens håndball. Sammen utfylte de nok hverandre bedre enn vi så den gang. Begge bidro til to NM gull i Gutter 18 og Erik skal ha en stor ære for det. Dette var starten på en fantastisk tid for STIF og SHK/SH. Laget var mye av grunnstammen i elitelaget som vokste frem og flere av spillerne havnet på diverse landslag, blant de mest kjente var Karl Erik Bøhn og Pål Vidar Lundquist.
Erik var i tillegg til det håndballfaglige også opptatt av design og uniformering. Han tegnet STIFs logoer og utformet treningstøy, drakter og bager. Det gav oss en stolthet og et samhold når vi turnerte. Når vi møtte de beste Oslo lagene i vårt første NM i 1983 sto vi ikke med lua i hånda, men følte vi var ‘proffene’ og hadde overtaket allerede før dommeren hadde blåst i gang kampen.
Erik var en ekte STIF-gutt, alltid lojal og hadde bare treneroppdrag med yngre landslag utenom klubben i sitt hjerte. Hans evne til å se håndballtalenter var viden kjent.
Men det var ikke bare håndballen som interesserte. Han fulgte engasjert med på musikk- og kulturliv, Ballklubben på Stadion og engelsk fotball. Blant alle oss Leeds-gutta, var Erik ensom svale som Everton-supporter. Men det trivdes han også med. Erik likte å gå sine egne veier i det meste. Han hadde meningers mot selv om det kunne ha sin pris.
Vi takker for all moro, engasjement og glede i og utenfor Jotunhallen.
Varme tanker går til Tonje med familie i denne tunge inngangen til et nytt år.
Trond Setlo, Gylve Setlo, Lars Brustad og resten av SH-gjengen.
