Takk til alle som gjenskapte Sandefjord som Håndballbyen

Det endte jo ikke så bra for oss som heier på Sandefjord. Nederlag (30-32) i egen hule er blitt sjelden kost, sist gang var faktisk mot Kolstad i februar. Tomålstap da også, for øvrig (22-24). Men likevel føles lokalderbyet onsdag som en seier. For Runar selvsagt, for håndballen, og ikke minst for Sandefjord som håndballby.

Det er 20 år siden Sandefjord var håndballbyen framfor noen i Norge. 2006/2007 sesongen endte med cupgull til Sandefjord, samt sølv i serie og sluttspill. Året etter tok Runar sølv i serien, men både cupfinale og sluttspillfinale gikk uten Sandefjord-lag involvert. Runar vant cupgull i 2008/2009 også, etter seier over Elverum, mens Sandefjord var på full fart nedover og etter hvert ute av eliteserien. Tida da Sandefjord og Runar herjet helt på norsktoppen var definitivt over.

Mange husker årene fra gjennombruddet på slutten av 80-tallet og fram til de nevnte sesongene. Fullsatte tribuner og stor stemning, etter hvert Champions League-kamper mot store utenlandske klubber. Norsk håndball var per definisjon Sandefjord og byens to stoltheter.

Den følelsen kjente mange på i Jotunhallen onsdag. Både før, under og etter møtet mellom Sandefjord og Runar. Hvis ikke du var tidlig ute, møtte du garantert et kaos utenfor hallen. Innenfor dørene var det omtrent det samme, helt til fløyta gikk. Publikum strømmet inn dørene, ståtribunene ble igjen til ståtribuner, og ellers ble alle kriker og kroker tatt i bruk for at flest mulig skulle får være med på festen.

De to lagene leverte håndball et lokaloppgjør verdig. Helt fram til siste spilleminutt kunne begge lagene stukket av med poeng, enten ett eller to. Det var fart, det var dramatikk, det var stor håndball og det var framfor alt en magisk stemning. Sandefjord-supportere, godt hjulpet av en gjeng SF-supportere, og en stor kontingent med Runar-supportere sørget for at trykket ble holdt oppe i seksti minutter. For et håndballhjerte var den en fantastisk opplevelse å se og høre det levenet som holdt på gjennom hele kampen.

Dramatiske situasjoner var det nok av i Jotunhallen onsdag. Men det utartet aldri.

Slike kamper lever lenge. Slike kamper gjør noe med folk som var til stede. Slike kamper rekrutterer tilskuere til nye opplevelser. For Sandefjords del kommer neste sjanse 12. november kl 18.15. Da møtes Sandefjord og Elverum til semifinale i Norgesmesterskapet. Elverum er et siste hinder på veien til cupfinalen i Oslo Spektrum 28. desember. Et høyt hinder, ja, men ikke uoverstigelig. Selv Elverum ville slitt med å holde Sandefjord unna slik de spilte mot Runar onsdag. At laget fra Haukerød klarte å dra seieren i land, sier mest om hvor gode de er for øyeblikket.

Til da, nyt de gode følelsene, kjenn ekstra på hvordan det er å være del av en håndballtradisjon og bo i en håndballby. For mye tyder på at dette ikke er en tilfeldig enkelthendelse, men i stedet et tegn på at Sandefjord-lagene også i fortsettelsen vil være med og dominere norsk håndball. Slik vi gjorde det for 20 år siden. Det er sannelig på tide at vi er tilbake!

KAMPFAKTA
Sandefjord – Runar 30-32 (13-18)
Jotunhallen, Elkjøpligaen
Sandefjord: Sigurjon Gudmundssen (36%), Johan bergqvist, Endre Svåsand 8 (5), Christoffer Hartz Hagen, Sander Sæterhaug Rønning 2, Ørjan Gudmundsen, Sander Wennberg Linderud 3, Herman Thidemansen Bjørvik, Eskil Øvstaas Sakkestad, Felix Abrahamsen Lunde 11, Sander Tveter, Jakub Petrzela 3, Martin Wang 2, Andreas Tveit, Emil Hofstad Eriksen, Daniel Dimitrijevic 1.
Toppskårer Runar: Kasper Iversen 6.
Utvisninger: Sandefjord 2×2 min, Runar 6×2 min.
Dommere: Charlotte Husomanovic og Jovana Dasic.
Tilskuere: 1468