Horten+Skien=Sandefjord! – Sandefjord
I blått fra høsten av: Sander Sæterhaug Rønning, her flankert av sportslig leder Ole Thomas Nøstvold og styreleder Pål Lund i SH.

Horten+Skien=Sandefjord!

Summen av Sandere i SH-stallen er tydeligvis konstant. Vi har ikke mer enn såvidt sagt farvel til én Sander (Re-Lindstad) før det dukker opp en ny: Sander Sæterhaug Rønning hopper av storsatsingen i trønderske Kolstad for å bli med Sandefjord på vei opp igjen til eliten!

Det er langt fra Stade Pierre de Coubertin i Paris til Jotunhallen. Både rent geografisk og i håndballsammenheng. I hvert fall de siste 20 årene… Derfor er det ikke så rart at det første spørsmålet vi har på tunga når vi skal intervjue vår ferskeste spiller Sander Rønning er nettopp: Er ikke en overgang fra Kolstad til Sandefjord et veldig stort steg ned?

Unggutten fra Trondheim, født 22. september 2001 og Kolstad-spiller i hele sitt unge håndballiv, bortsett fra to Bring-sesonger med byrivalen Sverresborg, har gjort sitt største valg som håndballspiller. Etter seks sesonger med seniorlaget til Kolstad skal han de to neste årene tilbringe mesteparten av fritida si i Jotunhallen. På venstrekanten på Sandefjord.

Sander Rønning var en snartur i Sandefjord forrige uke og rakk å hilse på trenerduoen Marinko Kurtovic og Fredrik Svendsen (t.h.).



Spilletid viktigst
Sander forklarer selv:

– Som andrevalg hos Kolstad, bak Adrian Aalberg, har det ikke blitt så mye spilletid som jeg har ønsket meg. Jeg skulle gjerne vært mer på banen. Spilletid er min prioritering nummer 1, derfor var det nødvendig å bytte klubb. Jeg skal studere IT og ledelse på Bakkenteigen og kjæresten min (Hannah Høsøien) spiller for Gjerpen. Da var valget ganske greit: Sandefjord.

Han forteller at han skal skaffe seg bosted her i byen, vel vitende om at også i 1. divisjon er treningshverdagen hektisk.

– Jeg har erfaring fra seks år med elitehåndball med meg i kofferten. Den håper jeg at jeg kan dra nytte av i SH også. Og selvsagt dele med de andre gutta, ikke minst de mange unge, sier Sander.

Kvantesprang
Han har også vært med på det største spranget i norsk håndballs historie – å løfte Kolstad fra en middels sluttspillklubb til en som alle forventet skulle spise kirsebær med ikke bare de beste klubbene i Norge, men de beste i Europa. Og som kan se tilbake på trippelmesterskap (cup, serie og sluttspill) både i 22/23 og 23/24, og seirer over både TWH Kiel og PSG i denne sesongens Champions League.

– Det har vært en voldsom utvikling, egentlig på alle plan. På og utenfor banen. Alt ble mer profesjonelt, mer gjennomtenkt. Samtidig som forventningene økte. Bra var ikke bra nok lenger, vi måtte vinne det som var for at alle skulle bli fornøyde. Det gjorde selvsagt noe med oss i spillergruppa også. Vi møtte andre krav både på trening og i hverdagen, sier Sander.

Ny by, nye mennesker og nye farger for Sander Rønning (i midten) fra Kolstad, som de to neste sesongene skal spille for Sandefjord.


Klar til oppkjøringen
Nå pakker han snart snippesken og drar til Sandefjord. Han var en snartur innom i forrige uke for å skrive under på kontrakten og hilse på spillere, trenere og ledere. Den virkelige oppstarten skjer ikke før mot slutten av juli, da trener Marinko Kurtovic samler gutta igjen etter en liten ferie for å starte oppkjøringen til kommende sesong.

– Vi må satse på å rykke opp i REMA1000-ligaen så fort som mulig. Det har jeg lyst til å bidra til, sier 22-åringen, som trekker fram hurtigheten, defensiv styrke og engasjement som sine sterkeste sider.

– Jeg er rask, er god i forsvar og gir alltid hundre prosent på banen. Jeg byr på meg sjøl og går i krigen for laget, sier han.

«Hvor rask?», spør vi. – 2,06 på 20 meter, svarer Sander.

En litt uvanlig distanse, men særdeles relevant i håndballsammenheng. Det kan fort lukte svidd i Jotunhallen!