– Ingen å frykte der oppe, er det vel?

– Trur ikke jeg har tapt på Runar noen gang, jeg, verken som senior eller i aldersbestemte klasser. Det er ikke noen å frykte der oppe nå heller, er det vel?

Fredrik Engelstad er mer blå enn de fleste. 22-åringen som vendte tilbake til håndballen i sommer etter én sesongs pause, gleder seg vilt til søndagens kamp mot bynabo Runar. Og han har trua. Virkelig.

– Magefølelsen sier seier. Jeg er ikke vant til å tape for Runar heller, sier snekkerlærlingen, som når vi ringer sitter på et hyttetak i Viksfjord. Han er inne i sitt andre år med hammer og sag, stortrives både på jobb og i Jotunhallen, og ser fram til et av årets virkelige høydepunkt.

– Møtene med Runar er de kampene som betyr mest, det er bedre enn å møte Elverum. Det som er synd er at det bare kommer inn 200 tilskuere, vi blir snytt for folkefesten. Men jeg trur vi skal klare å gire oss opp likevel, sier han.

Husker ikke tap
Fredrik forteller om mange hyggelige turer hjem fra Runarhallen. Han kan faktisk ikke huske å ta tapt der, verken som guttespiller eller som senior. Et lite søk i statistikken viser imidlertid at Runar på hjemmebane slo Sandefjord 31-23 i sesongen 2017-18 (og 29-23 i Jotunhallen, faktisk…).

Det har visst Fredrik både gjemt og glemt. Det han imidlertid husker, meget godt, er 29-29 seieren på Haukerød året før, da keeper Tarjei Hamborg reddet straffekast i kampens aller siste sekund.

Arbeidsulykke
En stund i fjor sommer og høst hadde han liten tru på at det ville bli mer håndballspill. To fingre på høyrehånda gikk fløyten i en arbeidsulykke. Men heldigvis gikk det bra.

Nå lar han seg ikke merke av skadene. Og venstrearmen er minst like skuddfarlig som den var.

Tap er surt uansett
– Jeg er bra fornøyd med starten, i hvert fall. Det er deilig å være tilbake, selv om det har vært sure tap mot Drammen og ØIF Arendal. Nå skal jeg jobbe med å lære de andre bakspillerne enda mer å kjenne, slik at jeg kan time bevegelsene bedre og kunne skyte litt oftere, sier Fredrik.

– Hva er den største forskjellen på det laget du dro fra i fjor og det laget du kom til i år?

Mange flere overalt
– Vi har utvilsomt fått mer høyde i forsvar, og mer skuddkraft, i tillegg til en smart høyreback i Sander Linderud. Nå er vi mange flere i stallen også, og mange rundt laget. Så mange gode spillere at det føles helt greit å sitte litt på benken innimellom. Den tida kan vi jo bruke til å se litt på bevegelser og muligheter.

Best i byen
– Lokaloppgjøret mot Runar, hva handler det om, egentlig?

– Om å være best i byen. De største gutta. Helt siden guttedagene har Runar vært min og vår argeste rival. Det er sinnsykt deilig å slå dem!